Hva er Polyvagal-teorien? En enkel forklaring

Har du noen gang kjent at du "fryser til", mister stemmen, eller blir overveldet av stress uten å forstå hvorfor? Eller at du har perioder hvor kroppen rett og slett kobler ut, og det føles som om du ikke når frem til deg selv lenger? Da er du ikke alene – og du er heller ikke ødelagt.

Det kan være nervesystemet ditt som har slått på nødbremsen. Akkurat dette forklarer Polyvagal-teorien.

Dette er kanskje et fremmed ord for mange, men det er en av de viktigste brikkene i forståelsen av hvordan traumer og langvarig stress påvirker kroppen vår. Og hvorfor mange med utbrenthet ikke bare trenger hvile – men en ny måte å møte seg selv og nervesystemet på.

Hva er Polyvagal-teorien?

Polyvagal-teorien ble utviklet av Stephen Porges, og handler i korte trekk om hvordan det autonome nervesystemet vårt regulerer trygghet, overlevelse og sosial kontakt.

Teorien tar utgangspunkt i vagusnerven – den lengste nerven i kroppen som går fra hjernestammen og ned gjennom hele kroppen, og har stor påvirkning på både hjerterytme, pust, mage/tarm og følelser.

Men her er det Porges gjorde noe nytt: Han viste at det ikke bare handler om "fight or flight". Det finnes også en tredje respons: “frys” eller kollaps. Og enda viktigere – han viste hvordan nervesystemet vårt skanner omgivelsene for fare eller trygghet – hele tiden – uten at vi er bevisst på det.

De tre nivåene i nervesystemets reaksjoner

Ifølge Polyvagal-teorien kan nervesystemet reagere på tre hovedmåter:

1. Trygg tilstand – ventral vagus
   Her føler vi oss rolige, tilstede, kreative og i kontakt med oss selv og andre. Vi har tilgang til empati, glede og nyanser. Denne tilstanden er der vi ønsker å være mesteparten av tiden.
   
   
2. Kamp eller flukt – sympatiske nervesystem
   Når vi opplever fare, slår kroppen på alarmberedskap. Vi får økt puls, strammere muskler og høyere kortisol. Her føler vi oss ofte urolige, irriterte eller overveldede. Mange med angst eller ADHD-lignende symptomer befinner seg ofte her.
   
   
3. Frys/kollaps – dorsal vagus
   Dersom kroppen opplever at fare ikke kan unnslippes, går den inn i en slags overlevelsesdvale. Dette er den "avkoblede" tilstanden hvor man kan føle seg tom, utmattet eller dissosiert. Det er vanlig ved utbrenthet, traumer og PTSD.

I tillegg har du kanskje hørt om "fawn" (engelsk for "smiske" eller "please"), som ble først beskrevet av Pete Walker som en fjerde stressrespons ved siden av fight, flight og freeze. 

Fawn-responsen er ikke en del av den opprinnelige polyvagal-teorien slik den ble formulert av Stephen Porges. Men den kan forklares gjennom den – som en sosialt tilpasset overlevelsesstrategi som forsøker å regulere nervesystemet i en utrygg situasjon.

Utbrenthet er ofte et nervesystem i kollaps

Mange forbinder utbrenthet med for mye jobb. Men det er langt mer komplekst enn som så. Mange som opplever symptomer på utbrenthet har også med seg en livshistorie der nervesystemet over lang tid har vært i overlevelsesmodus – ofte uten at de vet det.

Kanskje har du tilpasset deg, bitt tennene sammen, vært flink, prestert og holdt ut. Helt til det sier stopp.

Polyvagal-teorien forklarer hvorfor mange går rundt i en sympatisk eller dorsal tilstand uten å vite det. Og hvorfor "bare å slappe av" ikke fungerer – for kroppen vet ikke at det er trygt ennå.

Typiske symptomer når vagusnerven er i ubalanse

• Lyd- og lyssensitivitet
• Konsentrasjonsvansker og utmattelse
• Følelse av å være avkoblet fra deg selv og andre
• Overveldelse i sosiale situasjoner
• Fordøyelsesproblemer og stram pust
• Angst, nedstemthet eller følelsesmessig flathet

Dette er ikke bare psykiske reaksjoner – det er fysiske utslag av et nervesystem i ubalanse. Og her er det Polyvagal-teorien blir så viktig for forståelsen av hvordan traumer setter seg i kroppen og hvorfor mange aldri blir friske av utbrenthet før de jobber med det autonome nervesystemet.

Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til å hele?

Først og fremst: Vi må slutte å tro at det er noe galt med oss. Det er ikke "deg" det er feil med – det er kroppen din som prøver å beskytte deg. Å forstå dette er ofte første skritt mot heling. Men det betyr også at heling ikke kan tvinges frem med viljestyrke. Du må skape trygghet i kroppen – ikke bare i tankene.

Her er noen eksempler på hva som kan hjelpe:

• Somatiske øvelser som roer nervesystemet (pust, berøring, bevegelse)
• Bevisstgjøring av egne reaksjoner – og hva som trigger deg
• Å trene på trygghet – gjennom kontakt, natur, rytme og langsomhet
• Yoga og stillhet som metode for å aktivere ventral vagus
• Forståelse og validering – du trenger ikke “fikse” deg selv, men møte deg selv med ny forståelse

Du trenger ikke forstå alt – men kroppen din gjør det

Polyvagal-teorien er det som forklarer hvorfor du kan få et angstanfall plutselig, uten at du vet hvorfor. Det er kroppen som husker, og nervesystemet som forsøker å beskytte deg – selv om det føles ulogisk.

Polyvagal-teorien kan virke avansert, men i bunn og grunn handler det om dette: Trygghet heler. Og kroppen din har allerede alt den trenger for å finne veien tilbake – men den trenger tid, støtte og riktig informasjon.

Jeg jobber med dette hver dag – og har selv kjent på hvordan livet forandrer seg når man forstår hvordan nervesystemet fungerer. Derfor er dette noe jeg kommer til å gå dypere inn i i fremover.

Så hvis du kjenner deg igjen i utbrenthet, angst, traumer eller følelsen av å “kollapse helt”, vit at det finnes en vei. Og den starter ofte med å forstå hvordan kroppen din faktisk prøver å hjelpe deg.

Vil du lære mer om hvordan du kan balansere nervesystemet ditt og bearbeide traumer på en trygg og konkret måte?

👉 Last ned min gratis guide: "5 steg for å roe et overbelastet nervesystem."