Stoler du på at intuisjonen din veileder deg?

Å stole på intuisjonen min har ikke alltid vært naturlig for meg. Sannheten er at jeg ignorerte intuisjonen min lenge i håp om at hun ville forsvinne.

Jeg følte meg allerede annerledes som barn, og trengte ikke at noe skulle vite hvor «gal» jeg var som hørte tanker i hodet mitt. Selv om jeg vet forskjellene på å være schizofren og å ha en godt utviklet intuisjon, er det ikke sikkert andre vet det. Man er jo gjerne skeptisk til det man ikke forstår.

Som voksen ble det verre å overse denne intuisjonen. Jeg ble i en jobb jeg hatet mye lenger enn jeg ønsket; mens jeg bygde opp mot, en buffer og en plan.

På dette tidspunktet hadde jeg MANGE ideer, kanskje for mange, om hva jeg kunne gjøre videre. Som barn var jeg veldig kreativ og hadde en livlig fantasi, og som ung voksen ble jeg interessert i å formidle ord og følelser, både som tekst og musikk.

I de siste årene har jeg på nytt skrevet en del tekster, artikler og dikt. Denne gangen, var det annerledes enn før. Jeg ønsket det, og det sang for sjelen min som ingenting annet hadde gjort før. 

Det var så mange innestengte følelser og tanker at jeg ble bevisst og gjenfødt til ord etter hvert som de rant ut på siden. Det føltes som om jeg var ment å gjøre dette; som om dette kom til å bli en stor del av oppdraget mitt her på jorden. Helt fra jeg var liten har jeg jo hatt en intuisjon som har gitt meg hint om hva oppdraget mitt var.

Jo mer sjelearbeid jeg gjorde, jo mer lærte jeg om de uendelige mulighetene for å leve et fantastisk liv utenfor «hamsterhjulet» og 8-16 tilværelsen. Og jo mer jeg utviklet det indre livet mitt; jo mer klarte ikke min ytre verden å møte det nye livet jeg skapte på innsiden.

Dager, uker og måneder gikk, og som hun alltid gjør, ble intuisjonen min høyere og klarere enn jeg noen gang hadde hørt henne før.

«Dette er ikke noe for deg lenger. Det er på tide å gå. Stol på deg selv.»

På dette tidspunktet skrek hun nesten til meg, og stemmen hennes ville ikke forsvinne. Jeg kunne ikke la være å sette meg opp og legge merke til det. Jeg kunne tydelig se for meg hvordan fremtiden min skulle se ut og føles hvis jeg ikke tok noen dristige avgjørelser. Og det var ikke et liv jeg ønsket.

Men det å stole på intuisjonen min var selvfølgelig ikke noe jeg var vant til å gjøre når det gjaldt slike store avgjørelser. Jeg hadde jo to barn som skulle forsørges, men heldigvis var min mann på det tidspunktet enig i min avgjørelse om å si opp jobben. Han så hvor smertefullt det var for meg å gå på jobb hver morgen, og å ta i mot all driten som sjefen min måtte føle for å gi meg hver dag.

Etter hvert fant jeg styrken og motet til å si nei til et liv som gjorde at jeg følte meg elendig, og ja til en helt ny verden av muligheter.

Jeg tok et livsforandrendee valg om å gå gjennom den åpne døren som viste seg for meg, uten å vite hvor det ville føre meg. Men jeg visste at hvis jeg ikke gjorde det, ville jeg angre på det resten av livet.

Livet er for kort

Livet er for kort, som jeg så sårt fikk erfare da jeg nesten miste min første sønn. Jeg hadde tatt farvel med han, satt ved sengekanten å holdt den lille hånden hans. Jeg ventet på at han skulle dø, mens jeg telte hvert sekund og minutt – dyrebar tid – som jeg fikk med han. Livet ville at gutten skulle klare seg, og jeg – jeg fikk den beste lærdommen livet kunne gi meg: Livet er kort, så ikke kast bort dyrebar tid. Lev!

Å stole på intuisjonen min i det øyeblikket var en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har tatt. Det forandret livet mitt til det bedre.

Jeg sa opp jobben, startet min egen bedrift, og jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Det har ikke vært lett.

Det har vært øyeblikk hvor ingenting ser ut til å gå min vei, og jeg skulle ønske jeg ikke hadde hatt en oppvåkning i det hele tatt.

Jeg spør meg selv om jeg var gal som valgte denne veien? Var jeg gal som lyttet til en indre kunnskap, og lot den omforme hele livet mitt?

Det er lett å fortsette å leve lykkelig i matrisen når du ikke skjønner at du er i den. Men når du først vet at du er i et fengsel og at det er noe annet der ute, er alt du kan tenke på hva om jeg kommer meg ut?

Jeg befinner meg nå i en kontinuerlig spirituell oppvåkning. Jeg lærer stadig nye ting, alltid i utvikling, dykker hele tiden dypere i meg selv; fordi når du sier ja, sier du ja til livet .

Jeg lurer ofte på hva om jeg ikke hadde valgt å si ja?

Det ville vært artikler fortsatt uskrevne; bare ordene som sirkler rundt i tankene mine. Lidenskap sydende og ulmende under overflaten.  Kurs som aldri ble unnfanget eller født. Viktige tema forlatt uutforsket. Så mange kvinners liv som jeg aldri ville ha rørt.

Og sånn er livet. Det er forskjellen mellom å velge å gå til venstre, eller fortsette rett frem. Vi tar slike valg hver dag. Men hvor mange valg tar vi fra et sted med frykt? Og hvor mange avgjørelser tar vi fra sjelen vår ?

Stoler du på at intuisjonen din veileder deg?

Hvor mange ganger har du gått imot det din indre stemme fortalte deg, bare for å tenke tilbake i ettertid og se at du tok feil avgjørelse? Kanskje det var i et forhold, og noe sa deg at du burde gå, men du valgte å bli av frykt for å være alene.

Kanskje det var i et vennskap, og noe hvisket deg at du ikke burde stole på denne personen, men sunn fornuft sa at alt var i orden. Eller kanskje det var i karrieren din, og noe sa deg at du hadde større oppdrag her i livet.  Men i stede lyttet du til de rundt deg, og satte drømmene dine på vent.

Enten det var et stort eller et lite valg, hvor mange har du ignorert din indre stemme? Når var siste gang du hørte på hviskene hennes og fulgte signalene hennes? Kan du til og med huske en anledning da du gjorde det?

Hvis du kan det, tenk på hvordan den situasjonen utspilte seg. Hvordan føltes den avgjørelsen da du tok den? Hva føltes annerledes med det sammenlignet med når du tok en avgjørelse uten din intuisjon til å veilede deg? Og hva ble resultatet? Angrer du på noe?

Personlig husker jeg godt den dagen jeg kom hjem, etter å ha sagt opp jobben min og sluttet på dagen. Det er kun en følelse som kan beskrive den følelse. Frihet.

Mange kvinner vet ikke hvordan deres indre stemme kommuniserer med dem eller hvordan de kan lære seg å lytte til den. Å jobbe med intuisjonen vår er akkurat som alle andre ferdigheter vi ønsker å bli flinke til. Vi må øve, og med tiden blir ferdighetene våre sterkere og skarpere. 

Lesetips: Slik lytter du til din indre stemme

Vær tålmodig deg selv, og stol på at intuisjon din med tiden dukker opp. Det gjør hun alltid.

Noe så enkelt som å sitte i stillhet, og bare være åpen for å motta, er nok en katalysator for å få ting i bevegelse, og etablere en forbindelse med din indre stemme.

Det er mange måter hun kan vise seg på: som et indre budskap, en lyd, en tanke, et visuelt bilde eller en følelse. Bli nysgjerrig. Still så mange spørsmål du vil. Vent og se hva du ser, føl hva du føler, hør hva du hører. La alle lagene med støv og skitt som har falt på og dekket din intuisjon gjennom årene, sakte vaske bort. Alt som vil være igjen er din sjels sannhet.

Din intuisjon, eller feminine urkraft som jeg kaller den, er en av våre superkrefter som kvinner. Den er gitt til oss ved fødselen. Dessverre blir mange av oss fjernt fra denne gaven. Vi har blitt overbevist av vårt nåværende samfunn at denne kraften har liten eller ingen verdi.

Å stole på intuisjonen min var noe jeg måtte finne ut av og lære om selv. Det er en av de mange indre spirituelle praksisene som ikke er verdsatt i dagens maskuline samfunn. Det finnes ingen fag på skolen hvor vi ble undervist om hva intuisjon er. Derfor vet vi ikke hvordan vi kan omfavne den og bruke den som den fantastiske gaven den er.

Logikk vs. Intuisjon

Dette er grunnen til at vi føler at vi som kvinner ikke er i stand til å reise oss opp, for eksempel i et viktig møte på jobb, og ta en beslutning basert på en sterk, intuitiv følelse av at vi burde. Alle vil spørre om fakta – det vi fysisk kan se og derfor bevise, for at vi skal få støtte for vårt forslag.

Vi blir lært at det ikke er logisk å si opp den trygge jobben vår, og bestille en enveisbillett til en øde øy. Det er ikke logisk å prøve å skape en karriere ut av lidenskapen vår, når vi vet at folk flest sliter i flere tiår som sultende artister. Og det er ikke logisk å møte en fremmed, og tro at de er ment å være en betydelig del av fremtiden din. Det er ikke logisk å selge alt du eier, reise fra byen du alltid har kjent, og skape et liv et annet sted. Det er ikke logisk å tro at du skal gifte deg med noen du bare har kjent i to uker.

Men logikk er ikke alltid det vi trenger.

Noen ganger trenger vi bare en indre kunnskap, en hviskende stemme, og dette er vår intuisjon som er i sving.

Din indre kraft er naturen selv

Din intuisjon som kvinne er skrevet inn i din sjel, og gitt til deg ved fødselen. Det er dette som gjør det så hellig. Dette er også selve grunnen til at det er fryktet av så mange, og også latterliggjort. For det kan ikke forklares på en logisk måte.

Det truer mange mennesker i denne verden, så de prøver sitt beste for å løsrive oss fra det. For når vi er koblet til vår feminine urkraft, kommer vi i kontakt med en sterk, brennende og ukontrollerbare naturkraft.

Derfor skapte jeg Vekk din feminine urkraft: Programmet som lærer deg å ta i bruk healing, intuisjon og kunnskapen til de som var her før deg, slik at du kan finne veien hjem til deg selv. 

Les mer: Vekk din feminine urkraft

Å stole på intuisjonen min er en av de største gavene jeg noen gang har gitt meg selv. Jeg fortsetter å la henne veilede og lede meg på alle områder av livet mitt i dag. Hun er alltid med meg. Hun ser, viser og beroliger meg.

Bli kjent med din indre stemme. Hør henne. Stol på henne. La henne veilede deg på den fantastiske reisen som livet er.

Hun vil ikke føre deg på villspor.

Hun vil lede deg hjem,- hjem til deg selv.

Klem fra Maria