"Kan du ikke bare ta deg sammen?" – Når de nærmeste ikke forstår utbrenthet

Du har kanskje hørt det før. Eller kanskje du bare føler det. De som står deg nærmest – partneren din, foreldrene dine, venner – forstår ikke helt hva som skjer med deg.

"Du har jo sovet hele dagen, hvordan kan du fortsatt være sliten? "

Eller klassikeren: "Kan du ikke bare ta deg litt sammen? "

Det stikker. Ikke bare fordi det sårer, men fordi du innerst inne begynner å lure: Er jeg lat? Overdriver jeg?

Når ingen ser innsiden

Utbrenthet handler ikke bare om å være trøtt. Det handler om at nervesystemet ditt er så overbelastet at det ikke klarer å regulere seg.

Det handler om traumer som kanskje har ligget i kroppen lenge, og som nå krever å bli sett. Og det handler om at alt, til og med noe så uskyldig som en basketturnering med barnet ditt, føles som å løpe maraton i storm.

Lyder. Mennesker. Logistikk. Inntrykk. Alt strømmer inn uten filter. Selv det å finne parkering eller huske vannflasker kan være det som får kroppen til å si "nok".

Det handler ikke om viljestyrke. Det handler om kapasitet. Og den er ikke synlig for andre.

Lesetips: Hva er utbrenthet og hvordan finner du veien tilbake?

Symptomer på utbrenthet: mer enn bare slitenhet

Typiske symptomer på utbrenthet kan være:

• Overveldelse av små oppgaver
• Hjertebank og uro uten grunn
• Søvnproblemer – for mye eller for lite
• Følelse av tomhet og meningsløshet
• Sensorisk overbelastning (lyder, lys, mennesker)

Det som ofte misforstås er at du kan være funksjonell – noen dager. Du kan smile, møte opp, bidra. Og likevel være helt ferdig etterpå.

Utbrenthet kan komme i bølger, og det gjør det vanskelig for andre å forstå.

Hvorfor grenser ofte tolkes som likegyldighet

Å sette grenser er nødvendig for å helbrede utbrenthet. Det kan bety at du sier nei til aktiviteter du før elsket, som turer, selskap – eller basketturneringer. Ikke fordi du ikke bryr deg, men fordi du bryr deg så mye at du må prioritere krefter.

Du vet kanskje at om du presser deg gjennom det, betaler du prisen senere – med søvnløse netter, tåkesyn, smerter i kroppen eller intens gråt.

Dette er fysiske symptomer på utbrenthet, og ikke noe man velger.

Skjult sorg: Å føle seg misforstått

En stor del av det å være utbrent er nettopp dette: sorgen over at de nærmeste ikke ser. Ikke forstår. Og at du, som alltid har klart alt, nå må forklare og forsvare deg.

Noen ganger blir du stille i stedet. Orker ikke forklare.

Andre ganger blir du irritert og skyver folk unna. Det er helt normalt. Det er en del av den psykiske helbredelsen ved utbrenthet: Å lære å stå støtt i det du trenger, selv når andre ikke forstår.

Utbrenthet handler ikke bare om jobb

Mange tror utbrenthet kommer av for mye jobb. Men mange kvinner opplever utbrenthet etter samlivsbrudd, langvarig omsorgsansvar, gamle (ofte ubevisste) traumer, udiagnostisert ADHD eller fordi de har vært sterke for lenge.

Det handler ofte om et overbelastet nervesystem som har vært på vakt i årevis.

Når kroppen endelig sier stopp, føles det som om alt faller sammen. Men det er egentlig en invitasjon. En mulighet til å lytte innover. Til å skape et nytt fundament – ett som tåler deg, ikke bare verden rundt deg.

Å være en god mor handler også om å si nei

Vi kan ha dårlig samvittighet for alt vi ikke orker. For alt vi sier nei til. Men nei er også kjærlighet. Det er kjærlighet til barnet ditt – fordi du vet at når du ivaretar deg selv, kan du være den trygge voksne de trenger på sikt.

Det å velge bort noe i dag, kan være det som gjør at du orker å være nær og tilstede i morgen.

Det er ikke å være en dårlig mor. Det er å være en bevisst mor – en som kjenner sitt eget nervesystem, og handler ut fra det.

Hva hjelper?

Healing av utbrenthet tar tid. Det hjelper å forstå hvordan traumer påvirker nervesystemet, og hvordan kroppen trenger mer enn søvn for å komme seg. Somatiske øvelser, natur, rolig yoga, trygghet, og relasjoner uten krav. Alt dette hjelper kroppen å regulere seg igjen.

Og selv om det føles ensomt nå – finnes det mange som kjenner akkurat det samme.

Du er ikke svak.

Du er i prosess.

Og den prosessen krever modighet, bevissthet og grenser.

Det er ikke alle som vil forstå det – men det forandrer ikke hva som er sant for deg.